1 Innledning

Hvorfor skrive en bok om praksisveiledning i skolen?

Det er blitt populært å bruke nettbrett til lesing av tekst.

De siste årene har vi sett en økende interesse for praksisopplæringen i lærerutdanningen. Målet med å publisere en fritt tilgjengelig bok om emnet er å styrke praksisveiledernes kompetanse og dermed forbedre utdanningskvaliteten. Mange artikler i boken har en generell tilnærming som gjør dem relevante for praksisopplæring i alle typer lærerutdanning, enten det er førskole, grunnskolelærerutdanning (GLU) eller praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

I denne bokversjonen er det i tillegg gjort en god del arbeid med å forbedre bokens layout og design. Dette gjelder både papirversjonen og e-bokversjonen. E-bokversjonen er tilgjengelig via Pressbooks og Brage. En papirversjon er tilgjengelig på nettstedet Amazon (papirversjon). Siden e-boken er gratis og åpent tilgjengelig for alle, vil det kanskje bli lettere for praksisveiledere å holde seg faglig oppdatert.

Bokens oppbygning

Denne boken består av en samling artikler og er delt opp i to hoveddeler. I del I presenteres artikler som retter seg inn mot praksisveiledning i lærerutdanningen med eksempler fra dette utdanningsområdet. Aktuelle skriftlige og muntlige refleksjonsredskap blir beskrevet. Eksempler fra skolen er primært hentet fra boken Praksislæreren (2010) av Vivi Nilssen og boken Veiledning av førskolelærere (2009) av Nina Carson og Åsta Birkeland. I del II gis et kort overblikk over den bredde av teorier om veiledning man kan la seg inspirere av i praksisveiledningen.

Del I: Praksisveiledning i lærerutdanningen

I del I av boken beskrives veiledningskonteksten som i denne bokversjonen er praksisveiledning i lærerutdanningen. Dette blir gjort i en egen introduksjonsartikkel. I tillegg er det egne artikler om det første møtet i praksisveiledningen og skikkethetsvurdering i lærerutdanningen. Årsaken er at mange praksisveiledere ser ut til å ha spørsmål om disse to områdene.

Artiklene om skriftlige og muntlige refleksjonsredskap i praksisveiledningen er inspirert av sosiokulturell læringsteori som vektlegger betydningen av artefakter eller redskaper. Her presenteres flere praktiske verktøy som både veileder og veisøker kan benytte seg av. I artikkelen om skriftlige refleksjonsredskap blir det forklart hvorfor det er lurt å bruke samarbeidsavtaler som styringsredskap i praksisopplæringen. Her tematiseres også hvilke ulike veiledningsgrunnlag man kan bruke, og det blir gitt argumenter for hvorfor det er lurt at veisøker forbereder seg skriftlig til veiledningen. Veiledningsgrunnlaget kan enten være en skriftlig undervisningsplan eller praksisfortelling. I tillegg sies det noe om hvordan praksisstudenten kan benytte seg av loggskriving og observasjon i praksisveiledningen. Forhåpentligvis vil bruk av slike redskap kunne bidra til å styrke studentenes refleksjon over egen praksis.

Når det gjelder bruk av muntlige refleksjonsredskap i veiledningen, så er artikkelen om aktiv lytting sentral. Her blir kommunikasjonsformer som parafrasering, det å stille spørsmål og det å vise oppmerksomhet beskrevet. Artikkelen om det å samtale om samtalen er dessuten viktig. I praksisveiledningen i lærerutdanningen kan man for eksempel sette av tid til å snakke om veiledningssamtalen i startfasen. Det er langt fra gitt at det bare er veilederen som skal bestemme hva som er den riktige veiledningen. Artikler om det å gi råd og konfrontering er også tatt med. Grunnen er at det er vanlig at veileder og veisøker lurer på hvordan de skal forholde seg til dette.

Begrepet “praksisveileder” er valgt istedenfor det mer vanlige praksislærerbegrepet. Årsaken til dette er at jeg tror en vid forståelse av veiledningsbegrepet dekker arbeidet i praksisopplæringen på en bedre måte enn begrepene “praksislærer” og “øvingslærer”. Opererer man med en bred eklektisk teoritilnærming, vil veiledningsbegrepet for eksempel kunne inkludere både handlings- og refleksjonsmodellen og mesterlæreperspektivet (se del II).

Del II: Teorier om veiledning

I del II presenteres veiledningsteorier som kan være aktuelle å bruke i praksisveiledningen. I utgangspunktet bør praksisveiledere ha kjennskap til flere perspektiver slik at de i størst mulig grad kan få velge sitt eget ståsted. Med en slik eklektisk tilnærming til veilederopplæringen, blir det viktigere å begrunne valg av veiledningsperspektiv enn å velge det ene riktige perspektivet.

Målet med denne boken er følgelig å forsøke å tilby en bredde av perspektiver som kan gi et variert perspektiv på veiledning i en norsk skolekontekst. På grunn av det store antallet teorier som blir brukt innenfor veiledningsfeltet, har det vært vanskelig å velge de mest relevante for denne boken. I tillegg til en generell innføringsartikkel blir åtte ulike teoriperspektiver presentert. Her følger en kort begrunnelse for hvorfor akkurat disse er tatt med.

For det første presenteres handlings- og refleksjonsmodellen. Denne veiledningsmodellen er inkludert fordi den har spilt en helt sentral rolle i norsk veilederutdanning de siste tiårene.

Mesterlæretradisjonen er tatt med fordi denne veiledningsformen alltid har spilt en viktig rolle i praksisopplæringen. Interessen for dette perspektivet har dessuten økt merkbart det siste tiåret. Artikkelen om brødrene Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse er meget kjent og befinner seg også innenfor dette perspektivet.

En annen viktig teori er den didaktiske veiledningsstrategien som har vært mye i bruk i praksisopplæringen. Det systemiske perspektivet på veiledning blir regnet for å være en av de mest betydningsfulle teoriene. Det er flere nye tilnærminger til veiledning som bygger på elementer fra systemteori. Reflekterende team som veiledningsstrategi er et slikt eksempel som har fått økt oppmerksomhet de siste årene.

I tillegg er det flere andre artikler i denne boken som presenterer andre nyere teorier innenfor veiledningsfeltet. Dette gjelder den narrative tilnærmingen til veiledning som blant annet fokuserer på betydningen av at veisøker utarbeider praksisfortellinger. Coaching er også blitt mer populært som veiledningsbegrep de siste årene.

Det er særlig de perspektivene som i større grad inkluderer kollektive refleksjonsprosesser i veiledningen, som har blitt vurdert som interessante å ha med. En av disse er Verdsettende undersøkelse (på engelsk “Appreciative inquiry”) som vektlegger å få frem positive ressurser hos mennesker. Aksjonslæring representerer en annen tilnærming som ofte fokuserer på at ansatte i en organisasjon veileder hverandre i endrings- og utviklingsarbeid.

Boken som et utgangspunkt for å utvikle fagfeltet

Den opprinnelige versjonen av boken (Versjon 1.0 utgitt i september 2012) ble publisert med lisensen CC BY-SA (dvs. Creative Commons Navngivelse – Del på samme vilkår) på nettstedet Wikibøker og som papirversjon på Pediapress. I denne boken, som blir kalt Versjon 1.1, har jeg valgt å bruke den mest åpne lisensen (CC BY). Det betyr at du står helt fritt i forhold til hvordan du ønsker å gjenbruke og distribuere teksten videre, men du må bruke den samme lisensen (CC BY) på den teksten du videreutvikler. Du må imidlertid navngi lisensgiver (den som har skrevet og publisert boken). En viktig grunn til å velge denne lisensen er at den ser ut til å være den mest brukte i ledende miljøer som utvikler åpne lærebøker (som for eksempel Open Stax College).

En fordel med en åpen lærebok som Praksisveilederen i skolen er at den frie gjenbrukslisensen gjør det mulig for andre å skreddersy og gjøre tilgjengelig sin egen bok med utgangspunkt i de artikler man finner spesielt relevante for sin gruppe studenter. Dette gjør denne nettbaserte boken langt mer fleksibel enn tradisjonelle lærebøker i papir der man må velge mellom “alt eller ingenting”. Nedenfor følger et eksempel på nettopp dette:

Innføringsboken i papir om Pædagogisk vejledning av Ole Løw (2009) er pensum på Praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold. Løw opererer med 6 ulike teorier om veiledning i boken: 1) Veiledning som praksislæring og modellæring, 2) veiledning som mentoring, 3) handlings- og refleksjonsmodellen, 4) veiledning som reflekterende prosesser og posisjoner, 5) veiledning som løsningsfokusert samtale (LØFT) og 6) narrativ veiledning. Til tross for at denne boken er på pensum, mener jeg den har flere svakheter. Det er få relevante praktiske eksempler. Fordi forfatteren er dansk, passer heller ikke eksemplene så godt med den norske utdanningskonteksten. Teoripresentasjonen er i tillegg til tider skrevet i et ganske tungt språk. Den kunne gjerne vært mindre omfattende og mer lesevennlig. I tillegg mangler veiledningsperspektiver som er viktige i norsk sammenheng, som for eksempel didaktisk veiledningsstrategi.

Hvis Løws bok hadde vært publisert under en fri gjenbrukslisens, kunne jeg selv gjort nødvendige endringer av teksten slik at den ble mer tilpasset de studentene jeg underviser. Det er nettopp dette som boken Praksisveilederen i skolen tillater at du kan gjøre. I utgangspunktet fremstår allikevel boken som ganske lik en tradisjonell lærebok i pedagogikk i høyere utdanning. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibel gjenbruk av den publiserte teksten.

Når det gjelder pedagogisk veiledning som teoriområde, blir det årlig skrevet nye bøker om akkurat de samme teoriene. En viktig grunn er at utdanningsordningene jevnlig endrer seg. Selv om mye av teorien er lik, så vil boken inneholde oppdaterte politiske planføringer. Ved å bruke lærebøker med fri gjenbrukslisens, vil det bli mye enklere å gjøre slike oppdateringer. Det kan dessuten bli gjort langt raskere og billigere.

Det ville i tillegg være en fordel om man kunne klare å vedlikeholde en faglig introduksjonstekst som gir oversikt over ny faglitteratur som blir publisert. Tanken er at artiklene i denne boken på sikt vil kunne fungere som portaler som viser vei til mer fagstoff.

Målet er at ikke bare fagansatte i høyere utdanning skal bidra i slike tekstpubliserende praksisfellesskap, men også praksisveiledere og lærerstudenter. I dette bokprosjektet har for eksempel praksisveiledere ved Høgskolen i Østfold gitt tilbakemeldinger på hvordan man kan videreutvikle boken. På samme måte som med nettleksikonet Wikipedia åpner gjenbrukslisensen opp for at hvem som helst kan bidra. Kanskje kan slike kollektive tekster på sikt bidra til å samle praksisveiledning i skolen til å bli et mer enhetlig fagfelt? Med en felles dynamisk tekstflate på nettet vil det kunne bli enklere for ulike fagpersoner rundt omkring i landet å jobbe “tettere” sammen.

Hvordan bygge videre på boken?

Ved å bruke en åpen lisens, vil teksten være fritt tilgjengelig for andre i fremtiden. En konsekvens av dette er at læreboken dermed i prinsippet aldri blir helt ferdig. Man vil alltid ha muligheten til å endre teksten og tilpasse den til egne behov. Du bør imidlertid helst følge noen kjøreregler hvis du ønsker å gjenbruke tekst fra denne boken. Det er fortsatt viktig å referere til de opprinnelige forfatterne og fotografene. Dette kan man gjøre på flere måter. En mulighet er f.eks. ved å lage en generell oversikt i innledningen over alle bidragsytere. En annen mulighet er å lenke til de opprinnelige internettadressene der artiklene ble publisert. Det finnes også en liste med bildereferanser til slutt i boken som det er mulig å kopiere. Ønsker du å gjøre større endringer av en tekst, anbefales det at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny artikkel på Pressbooks eller Wikibøker, og så kan du jobbe videre derfra.

Et viktig prinsipp er imidlertid at det skal være lett å finne frem til den opprinnelige versjonen av teksten. Jeg refererer derfor tilbake til de artikler på Wikibøker som er blitt gjenbrukt. Husk også at den nye teksten du utvikler, må deles under den samme lisensen som den opprinnelige teksten. Boken er skrevet med et stort ønske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bok innenfor dette feltet. På denne måten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har sett innenfor miljøer knyttet til utvikling av programvare med åpen kildekode.

I denne sammenheng er det viktig å understreke at det i arbeidet med slike bøker ofte vil være behov for redaktører som kan kvalitetssikre innholdet. Selv om boken er skrevet med en kollektiv gjenbrukslisens, er det viktig at bidragsytere også kan beholde den personlige kreditering og ære som mange forfattere er opptatt av. 2014-versjonen av boken har derfor redaktør og bidragsyter nevnt ved navn slik CC BY lisensen krever. På denne måten befinner boken seg innenfor en tradisjonell tekstproduksjonsmodell der man påberoper seg forfatterskap, men i tillegg frigir man teksten under en kollektiv tekstlisens. Dette gjør at hvem som helst i fremtiden kan gjenbruke teksten.

Kvalitetssikring av det faglige innholdet

Det er redaktøren som primært har kvalitetssikret at denne versjonen holder et godt faglig nivå. Baltzersen har i flere år jobbet med veiledningspedagogikk som et hovedområde i forhold til undervisning og forskning. Leseren vil nok fortsatt kunne oppleve at kvaliteten på artiklene vil kunne variere, men målet har vært at alle artikler skal ha et visst faglig minimumsnivå. Siden publiseringen av Versjon 1.0 har flere praksisveiledere ute i skolen gitt tilbakemeldinger på at de har opplevd boken som en nyttig introduksjonstekst til feltet. Det er derfor ikke gjort større endringer av innholdet i Versjon 1.1. Det er imidlertid planlagt at flere lærerutdannere vil anmelde boken til våren. Disse tilbakemeldingene vil danne et viktig grunnlag for videreutvikling av boken. Disse kommentarene vil også bli publisert på bokens hjemmeside.

I utgangspunktet åpner bokens gjenbrukslisens opp for at alle aktører kan være med å bidra. Dette inkluderer både lærerutdannere, lærerstudenter, praksisveiledere og andre lærere. Slik representerer den digitale teksten et forsøk på å etablere nye faglige kontaktpunkter mellom skole og lærerutdanning. Tanken er at denne boken skal fungere både som en tradisjonell oppdatert lærebok, men også som et faglig møtested for de som er interessert i temaet. Det er derfor vi har opprettet en nettside som skal kunne gi oversikt over hvem som bidrar i bokprosjektet. På sikt kan slike virtuelle fagfellesskap bli viktige for utviklingen av praksisveiledning som felt.

Det er et langsiktig mål å utvikle flere nye versjoner av den samme veiledningsboken. Det pågår derfor et arbeid med å oversette deler av boken til flere ulike språk. For tiden blir det jobbet med utgaver på svensk, engelsk, tyrkisk, kinesisk og swahili. På sikt er det også mulig det vil bli utviklet nye versjoner som retter seg inn mot andre profesjonsutdanninger enn lærerutdanningen.

Bidragsytere i denne boken

Jeg, Rolf K. Baltzersen fra Høgskolen i Østfold, er redaktør for Versjon 1.1-januar 2014 av Praksisveilederen i skolen. Jeg har bearbeidet alle artiklene språklig og forsøkt å uttrykke meg mer presist i denne bokversjonen. Tore Hoel har dessuten bidratt med gode råd om bruk av Creative Commons lisenser og hjulpet til med å redigere dette innholdet i innledningskapittelet.

I tillegg bidro Roald Tobiassen fra Høgskolen i Østfold med å skrive førsteutkastet til fire artikler i Versjon 1.0 – september 2012. De fire artiklene handler om verdsettende undersøkelse, aksjonslæring, praksisfortellinger (delkapittel) og narrativ veiledningsstrategi. Baltzersen forkortet og bearbeidet disse artiklene språklig slik at formatet passer med resten av artiklene i boken. Artiklene om handlings- og refleksjonsmodellen, systemisk veiledning, didaktisk veiledningsstrategi og reflekterende team som veiledningsstrategi er basert på delvis gjenbruk av tekst om samme tema på Wikipedia. I denne innledningen har jeg også gjenbrukt tekst fra innledningskapittelet til wikiboken om Digitale fortellinger i skolen – versjon juni 2012. I tillegg er bildene hentet fra den store bildedatabasen til Wikipedia, Wikimedia Commons (se kildeliste til slutt i boken). Boken bygger derfor allerede i noen grad på kollektiv tekstutvikling.