11 Konfrontering

Hva er konfrontering?

I profesjonell veiledning eller rådgivning betyr samtaleferdigheten konfrontering noe annet enn den dagligdagse oppfatningen av ordet. Konfrontering handler om å forsøke å utvide veisøkerens oppmerksomhet ved å presentere informasjon som veisøkeren overser eller unnlater å ta opp. En god veileder klarer å innlemme ubehagelig informasjon på en akseptabel måte (Geldard 1989:65 gjengitt i Lauvås og Handal 2000). Konfrontering er på denne måten et offensivt innslag. Det kan for eksempel være at veileder påpeker manglende samsvar mellom veisøkerens samtaleinnhold og kroppsspråk. Eller det kan være at veileder ønsker at veisøker skal bli mer oppmerksom på sin egen atferd overfor andre. Når man opplever et problem, kan det være lett å glemme ens eget ansvar. Ved konfrontering blir det anbefalt at man i størst mulig grad forsøker å få frem konfliktladet informasjon ut fra det den andre selv sier. Deretter forsøker man å stille veisøker overfor et helt annet perspektiv på situasjonen (Lauvås & Handal 2000).

Konfrontering er vanskelig fordi veileder også må passe seg for ikke å bli for nærgående. For eksempel viser Lauvås og Handal (2000) til Geldard (1989:65) som nevner fire mulige grunner til at konfrontering ikke vil fungere:

– Jeg er utålmodig og ikke innstilt på å la veisøker bevege seg i sitt eget tempo.
– Jeg synes det er så interessant å bruke konfrontasjon og se effekten.
– Jeg bruker konfrontasjon strategisk for å få gjennomslag for mine egne synspunkter.
– Jeg er irritert og får utløp for irritasjonen ut ved å konfrontere.

I Geldards (1989) oppskrift for god konfrontering skal ett eller flere elementer inngå:

– En parafrasering/speiling av det veisøker har sagt.
– Veilederen bør beskrive sine egne følelser i øyeblikket.
– Veilederen bør beskrive egne observasjoner uten tolkning.

Det mest krevende ved konfrontering er at veileder må tilpasse styrken og utfordringen i utsagnet slik at veisøker oppfatter dette som et nyttig innspill. Veisøker må ta imot og gi konfronteringen plass i sin egen tenkning.

Kilder

– Geldard, D. (1989). Basic personal counselling: a training manual for counselors. New York: Prentice Hall.
– Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk.